Tip:
Highlight text to annotate it
X
Man starter jo egentlig et helt nytt liv.
Fra og med nå er det du som skal bestemme Gud.
Her, fra og med nå får du ta over.
Jeg kan ikke skape min egen lykke.
Nå må du hjelpe meg. Herfra tar du over.
Maria Skogsrud vokste opp i en kristen familie i Stockholm.
Hjemmefra hadde hun fått barnetroen. Men som tenåring var det ikke lett å tro.
Jeg trodde jo på Gud og jeg hadde jo lyst å tro på Gud.
Men det kom jo veldig mange tanker, slike tvilstanker som:
Tenk hvis ikke Gud finnes? Tenk om alt bare er? Slike tanker.
Men da husker jeg at jeg ble lei meg. Jeg ville ikke tenke slik, jeg ville jo tro.
Og så ba jeg til Gud. Jeg husker ikke hva jeg ba om, men jeg ba til Gud.
Så begynte jeg å tenke på gudfryktige mennesker jeg kjenner.
De mest gudfryktige menneskene jeg kjenner, som for meg var store eksempler.
Da forsvant tvilen. Da ble jeg egentlig overbevist. For jeg så at,
selv om Gud ikke skulle finnes. Det livet der, det gjør meg lykkelig.
Så da vil jeg leve det likevel.
Men Marias venner var ikke kristne.
Og på mange måter følte Maria seg utenfor i vennegjengen.
Masse forskjellige ting som de kunne gjøre helt lett.
Kunne ha det gøy med.
Mens jeg kjente egentlig at jeg ikke hadde noe glede av det.
Jeg skulle være en i gjengen og skulle være med
Men jeg kunne ikke ha noe glede av det. Jeg kjente at jeg ikke hørte hjemme blant dem.
Jeg var ikke som dem. Jeg hadde noe annet inne i meg.
Jeg gjorde jo mange ting som jeg kjente i samvittigheten var galt.
Jeg kjente at jeg var urolig inni meg og at det var helt feil mange av de tingene jeg gjorde.
Hver gang jeg åpnet bibelen så kjente jeg at jeg bare fikk dårlig samvittighet,
jeg kom på valg, fikk kamper og kjente meg dømt.
Men så hadde jeg ikke håp for å komme meg ut av det, så jeg sluttet nesten å lese i bibelen.
Men den dagen jeg ga mitt hjerte helt til Gud, den dagen ble bibelen en helt ny bok.
For da hadde jeg en god samvittighet.
Jeg hadde ordnet opp i det som jeg kjente jeg hadde dårlig samvittighet for.
Jeg hadde en god samvittighet, en ren samvittighet og jeg hadde det godt i forhold til Gud.
Da kunne jeg lese og da kjente jeg at alt det som var der det var til meg.
Og selvfølgelig, det gikk veldig opp og ned i begynnelsen,
Selv om jeg holdt fast ved det jeg hadde bestemt meg for, at jeg skulle leve for Gud resten av mitt liv.
Men det gikk veldig i berg- og dalbane i begynnelsen, i følelsene,
Det er som å lære å begynne å gå. Det gikk veldig opp og ned i begynnelsen.
Jeg måtte bare holde fast og så gikk det skritt for skritt.
Man må gi sitt hjerte til Gud.
Han vil ha, min sønn min datter gi meg ditt hjerte. Han vil ha ens hjerte.
Og det er etter det, livet mitt egentlig har blitt
rikt, interessant
At jeg kan glede meg over fremtiden.